Jeg betrakter meg selv som en noenlunde oppegående, mentalt sett, godt voksen kvinne med tålmodighet like kjør som nitroglyserin. Det betyr kort lunte. Tiden er etter min mening verdifull og jeg hater å kaste den bort på unødvendigheter enten det er bla-bla eller lese sider opp og ned for å komme til poeng. I dag skulle vi håpefulle 60 pluss lade opp vår nydelig Toyota el-bilen i en ladestasjon. Optimistisk som mannen min er (jeg er det motsatte, og av natur svær mistenksom), påstå han, at «å ladde opp var så enkelt som å bruke vanlig kort». Attpåtil, siden det er sommer, sa han (og brrr!  En sådan omtrent like varmt som i kjøleskapet) skulle være ekstrem rask! Toyota har tross alt reklamert med knapp 20 minutter på full tank.

Niks. Mine bange anelser ble dessverre bekreftet. Da vi kom til utvalgte sted for å prøve det vidunderlig effektive systemet, visste det seg at «betaling med vanlig kort» ikke var mulig, verken der vi var, eller på andre steder. Nei da. For det første måtte du begynne med å skanne QR Kode først. Selvfølgelig og forutsatt at du har lastet app for QR-Kode. Når dette lille trinn var gjort, vi kan si etter et visst antall minutter under sterk kald vind, og klarte å skjønne at du skulle trykke «SHARE» for å skanne den merkelig kvadrat med masse svarte strekker og prikker slik at den ble fotografert, etter en liten «rrrrr» fra telefonen var det neste skritt i gang. For nå måtte du laste appen tilhørende den bestemte ladestasjon. Det vil si skrive din mailadresse, og diverse andre data. Kunne jeg lade da? Nei, kortet ble avvist igjen. Eneste utvei var å ringe til en telefon. Jeg fryktet at den som kom til å svare en søndag kveld skulle gjøre det på engelsk. Mirakuløs nok, den mannlige svareren snakket norsk! Men akk! ikke så meget belysende for det. Jeg ba mannen min (som er en tålmodig og pratsom engel) overta samtale. Det var nødstilfelle. For det første, skjønte jeg ikke bære av det ekspertisen instruerte om, for det andre, og til tross kulda, begynte jeg å se temmelig rød.

Anbefaling var å laste en ny (og bedre, påstå stemmen i mobilen) app! Vidunderet tok bare 10 minutter å komme i gang. Blodtrykket mitt gikk tilsvarende opp tror jeg. Når den endelig kom i gang måtte resignert finne meg i å skrive på nytt, mail, lagre et passord som var mulig å huske (inkludert den ekstra tegn og tall de ba om) og godkjenne 10 sider med vilkårene for bruk. Jeg gadd ikke å lese det tullet der. Det kunne like godt være på gresk for min del. Det tok noen sekunder å forstå at det var nok med å hakke i ruten som var tom, for å samtykke. Jeg klarte det også. Kunne jeg ladde opp nå? Nei, nei, nei! Ikke så rask, nå skulle jeg få en BEKREFTELSES KODE på MAIL. Da måtte jeg starte med å laste app for google mail på mobilen. Nye ti minutter gikk og jeg begynte å føle en sterk trang til å sparke ladestasjonen. Jeg så for meg overskrifter i avisen: «Bestemor angriper en ladestasjon. Mistanke om terror handling» Jeg ble nødt til å fortrenge trangen til aggresjon av hensyn til mine såre føtter, tror ikke at jeg hadde klarte å lage den minste bolk  på den solid beist heller. Det ble ingen annen utvei til frustrasjon enn å sutre til mannen min som (nesten like blå av kulde som meg) gjorde et tappert forsøk på endring av brukeren på sin egen mail i mobilen. Selvfølgelig ikke mulig. Etter lang letting med sider opp og sider ned på google, fikk endelig takk i den berømte mail med koden. Håpefull og med blodtrykk på randen til hjerte eller hjerneinfarkt skrev jeg det. Kunne jag ladde nå? Bare noen små detaljer igjen, vennligst registrert kortet som betalingen skal lastes på, med alle siffer, utgåttdato, sikkerhets tallene osv. Trykk godkjenning.  Appen ruller og ruller. Igjen og igjen uten å bli godkjent. Under, med nesten usynlig blå skrift står: Kan godkjennes med bank ID. Strålende, bare at den ligger HJEMME. Vi reiser tilbake. Etter to forsøk, klarer jeg endelig å lagre kortnummer med alle tallrekker (igjen), koden fra ID brikken blir godkjent, og alt er klar. Vi reiser videre til en ny ladde stasjon for å se om det er andre som kan være mer brukervennlig og eventuelt prøve ut det godkjent system er lagret på mobilappen Fortum. For sikkerhet skyld, og klokk av skaden, tarv vi en sveip tur hjemme for å hente bankbrikken. Halv time etter parkerer vi på Esso. Ny ladde system! Det betyr å ladde opp en ny app, igjen kortnummer osv. Min lille tålmodighet (og nærmest frosset i hjel knirkende kroppen) ble begge satt på hard prøve i dag. Jeg slapp så vidt innleggelse på sykehuset rett over gata.

Vi klarte å ladde opp til slutt uten å bruke ID- brikken på nytt, men ladding fra 47% til 100% var beregnet til en time og fem minutter. Lenge leve teknologien! Miljøvennlig er ikke nødvendigvis bruker vennlig.