Om jeg trodde at mine prøvelser med app- verden og ladding var over, måtte jeg tro igjen. Dette skal gå strålende! sa mannen min og vinket meg såre fornøyd da jeg reiste. Hans siste anbefaling var å ikke lade for ofte, absolutt ikke før bilen var nær til å stoppe (da skulle bli en rød blinkende lys varsle, sa han som elsker å utfordre skjebnen). Kjøp brikke på Cirkel K, oppfordret ham. Da går det fint.

Bilen var full ladet med rekkevidde på 450 kilometer forutsatt at jeg ikke brukte oppvarming eller air condition. Engstelig som jeg var, valgte å spare mest mulig energi og tok på meg langarmer genser og ull jakke ovenpå. Angret bittert på at siden det var «sommer» ikke tok med meg hansker og lue også. Men pytt, pytt! Bilen er mørk, jeg håpet på at fargen kunne tiltrekke seg noe varme fra de mørke skyer oppe. Solen var fraværende. Målet mitt var å klare å komme meg nærmere Kristiansand på kortest mulig tid.  Like før Kragerø var en diger Cirkel K. Jeg hadde nok til å kjøre 130 km til, men litt ladding kunne vel ikke skade? Jeg hater å kjøre på tom tanke, enten det er bensin, diesel eller atom kraft.

Forventningsfull parkerte jeg ved siden av andre som var i gang med ladding. Kanskje de kunne hjelpe meg litt? En mann og tre dammer som pratet livlig. De innrømte at de hadde hatt ikke så lett selv. Sola skinte. Mannen med isen som rant mellom fingrene var svært imøtekommende, forklarte enkelt at den ladestasjon hvor jeg stå IKKE FUNGERTE. Jeg ble nødt til å flytte bilen. Nytt forsøk. Etter at han igjen prøvde og forklarte, uten at det minste ladding var i gang, ga til slutt opp. Med såret maskulin stolthet knust (menn elsker følelse av å redde en dame i nød), viet han alt sin oppmerksomhet til den smeltende isen og rådet meg til å henvende meg til skranken på bensinstasjon. Det var omtrent 10 unge jenter som svettet seg rundt med å stekke pølser, fylle opp soft is og andre søppelmat som turistene spiser med velbehag. Køen foran de fire kasser var like lange som mine synder, som ikke er så få.  Jeg stilte meg bakerste og sneglet meg frem inntil det var min tur, sterk tvilende om jeg kunne få noe hjelp. Men jeg fikk det. Jenta solgte meg den ønskede brikke for knapp tretti kroner, tok seg av forkle og ga beskjed til en annen om at hun skulle ut å hjelpe meg. Det visste seg senere at jeg var ikke alene om det. Rask og effektiv lastet hun riktig app, lagret alt nødvendig data (naturligvis måtte bekreftes med Bank ID). Men, heldig meg: jeg hadde brikken med.

Når alt dette møysommelig prosess var omgjort (da hadde gått halv time med pludring) virket som bilen endelig ladet. Jeg takket så meget til min redende engel som begynte å bli utålmodig for å komme seg inn og borte fra det sure vind, fikk jeg streng beskjed om å ikke logge meg ut fra tilsvarende appen for da skulle bilen stoppe opp ladding. Jeg nikket fornøyd smilte fra øret til øret og gledet meg til å spise litt lunsj. Da ringte mobilen!

Appen forsvant. Bilen stoppet å lade.  Jeg hadde verdighet nok til å forsøke selv. Nabobil med et eldre par var også i trøbbel og enda en ny jente ble tatt ut av tjeneste inne. Hun lovet å hjelpe meg etterpå og sukket av lettelse da jeg for en gangskyld klarte det selv. Vet egentlig ikke hvordan. Sikkert bare lykketreff. Men BILEN LADET. Det skulle være 75 minutter til det var 100 % etter 124 minutter var på 95 % og såpass langt på dagen at jeg kunne ikke vente lenge.  Jeg hadde nå en rekkevidde på 430 km. Avstand til målet var 390. Nok til å komme frem. Tenkte jeg.

Etter Mandal hadde jeg fremdeles nok til å komme frem, men nærmest Flekkefjord var kapasitet temmelig redusert. Jeg beregnet at med alt hell ville jeg mangle ca. 10 km igjen til målet. Lurt å ta en liten ladding, men hvor? GPS søkte nærmeste Cirkel K i nærheten. 9 km til Flekkefjord sentrum. Jeg tok sjanse. Dessverre ingen ladestasjon der nei, men «muligens» en til, 11 km derfra. Men de hadde en stor ladestasjon i sentrum. Jeg kjørte litt til gjennom noe som virket som en uendelig skogsvei. Etter få kilometer valgte å lytte på mave følelse. Jeg snu bilen tilbake.

Ladestasjon i sentrum hadde mange plasser (alle var ledig). Selvfølgelig et nytt system hvor du skulle gjerne melde deg på og bli , det begynte å bli kunde, forutsatt at du gikk gjennom den fantastisk lagring av alt data på nytt, eller betalte med Vips. Jeg orket ikke å begynne å laste Vipps i tillegg. Nærmeste gråtende av frustrasjon (og kulde, solen gikk ned) gjorde nytt forsøk på Google maps for å finne flere Cirkel K i nær området. Hvis jeg kjørte 26 km til Syra sa google, var det håp. Jeg valgte å returnere på motorveien full av undring om hvor tålmodige de miljøaktivistene må være. Eller kanskje de bare sykler fra Oslo til Trondheim i en fei. Ikke vet jeg.

Underveis på motorveien duret inn på den første tilgjengelig bensinstasjon med lader. Shell. Nytt system (forventet) med tilsvarende regler om masse bortkastet tid. Naturligvis ble ikke mulig å lade opp der heller. Ingen annen utvei enn å kjøre med hjertet i halsen frem til Sira. Hyggelig overraskelse. Stedet hadde mange topp moderne ladestasjoner, brikken fungerte med første forsøk, klare og leservennlige instrukser viste seg på skjermen illustrert med piler og bilder som var enkelt å forstå. Bilen ladet 60% på 15 minutter. Beste opplevelse i hele turen!

Jeg ladet opp selv med en kopp te og en halv skive av det som var igjen av matpakken. Etter lange tolv timer kom jeg endelig frem med 28% av kapasitet og til tross for at jeg ble nødt til å bruke oppvarming de siste hundre kilometer.  Ikke noe å si på bilen..  Men veldig lyst til å sende noen ord til leverandører av strøm.

 

Forslag til bedring:

1. Lage et system med betaling som er like enkelt som det er for å betale bensin, og for vi som allerede har kort fra Esso og Cirkel K burde vare like enkelt at i stedet for bensin eller diesel registreres nå betaling for strøm.

2. Pris på strøm bør lyses opp på like linje som bensin eller diesel. Ingen av maskinene belyste beløp for KW eller var det ikke leselig.

3. Systemene må kommunisere med hverandre! Akkurat like enkelt som å betale bensin med kortet fra Esso på YX eller med Cirkel K på Shell hvis man er i nød.

4. skrift på instruksene må forenkles og forstørres det er ikke bare unge folk som bruker el- biler. Vi eldre er kanskje ikke så kjappe i vendinger men vi har miljøsamvittighet også!

5. Bilselgere kunne være behjelpelig med å belyse utfordringer med ladding og informere hvilket system fungerer best. Kanskje levere bilene med en universal ladebrikke som registreres ved innkjøp av bilen.